#2 Speiling

Utgitt 15. mai 2018

Hva innebærer det å benytte seg av litteraturen som et speil for virkeligheten? Virginia Woolf skildrer litteraturens speilende funksjon og påpeker hvordan bøker fungerer som speil for sjelen. I essaysamlingen A Woman Looking at Men Looking at Women skriver Siri Hustvedt om mennesket som et grunnleggende sosialt vesen, og hvordan vi fra fødselen evner å speile andres ansiktsuttrykk og mimikk. En form for «sympathetic mimetic play». Hva med det rent fysiske? Er det mulig å overføre det kroppslige til tekst? Speiling har et kjønnsaspekt og igjen er det Woolf som i A Room of One’s Own skriver «Women have served all these centuries as looking glasses possessing the magic and delicious power of reflecting the figure og man at twice its natural size». I Besøket av Stig Sæterbakken hører hovedpersonen et lydopptak av sin egen stemme for første gang, noe som forskyver hans selvforståelse. Det å møte seg selv i døra, eller «se seg selv i speilet» kan være en ubehagelig og skjellsettende opplevelse, som fører til at spørsmål stilles rundt grensene for egen identitet. Hvem er «jeg» hvis det finnes flere av meg? Litteraturen evner både å speile det individuelle og det kollektive subjekt. Litteraturen er grunnleggende politisk og benyttes som et grep for å forstå samfunnet. Fra Michael Jackson til Erich Auerbach og mimesis-begrepet, litteraturen kan speile virkeligheten, men lar virkeligheten seg overføre til et speilbilde?