Kategorier
Anmeldelser

Lasso leser dramatikk!

Anton Tsjekhov er et navn man i vår tid kanskje først og fremst forbinder med begrepet «Tsjekhovs pistol», som illustrerer hvordan spenning i dramaturgi først skal etableres for deretter å få en forløsning senere i fortellingen. Stykket Kirsebærhaven, hans siste stykke, har ikke så mange pistoler i seg. Til gjengjeld har den nok av biljardkøer, sylteagurker og en eiendom som skal tvangsauksjoneres. Som leser blir man sittende å undre seg over disse menneskene som valser inn og ut av rommene, hvem er de og hvordan har de havnet i denne situasjonen. De sliter med å kommunisere seg imellom, og det blir mye rot. Men alle er enige om at eiendommen, og den tilhørende hagen må reddes på ett eller annet vis. #lassoleser #Tsjekhov #sylteagurk

Erik Mathias Mamen

Kategorier
Ukategorisert

FREMMED #4 2020

Fremmed. Ordet står fort for oss som noe uinnbydende og uvedkomment. Kanskje til og med skremmende? Vi mennesker har lenge latt oss lede av den primale frykten for det ukjente. Det fremmede bringer uro, som ringer i et stille vann, og kanskje er det nettopp derfor forfattere ofte ønsker å ta for seg nettopp den fremmede. Det fremmede blikket kan røske opp i gitte sannheter og forventede verdensfremstillinger, det vante, og snu det hele på hodet på en sannsynlig og troverdig måte. Her får Dostojevskis Fyrst Mysjkin og Hamsuns Nagel samme ikonoklastiske rolle som bibelens Jesus skikkelse. Men den fremmede kan også være en som faller fullstendig utenfor samfunnet, som Kafkas Georg Samsa som blir en bille, eller Mary Shelleys Monster (som i boken er nokså talefør). Kvinner og minoriteter er også ofte blitt utsatt for det fremmede, gjennom det vi kaller «normalen». De tvinges inn i et patriarkalsk eller vestlig narrativ, med smale roller som de enten må tvinges inn i eller føle konsekvensene av å ikke adlyde.

Les FREMMED her

Nummeret er illustrert av Aronia M. Nilssen