#3 FORFALL

Kommer: 10. oktober 2018

Sommeren er over oss, men uunngåelig er årstidenes skifte – høsten er i emning. Blomstene visner og blir til jord, marken ligger øde og minner om at naturen er i konstant endring. Nummerets tema åpner for en utforskning av samspillet mellom mennesker og natur, og en undersøkelse av hvordan naturen skrives frem i litteraturen. Hvordan fremstilles sykdom litterært? Vi ser hvordan litteraturhistorien bærer vitne om en umyndiggjørelse av kvinner ved å stemple dem som hysteriske. I Sykdom som litteratur skriver Hilde Bondevik og Knut Stene-Johansen om en påfallende forbindelse mellom hysteriet og kvinnens kropp – en kropp som på mange måter har blitt fortolket som en motsetning til den normgivende mannskroppen og derfor nærmest som patologisk i seg selv. Dette er særlig påfallende i litteratur fra slutten av 1800-tallet, og Bondevik og Stene-Johansen viser til Foucault som taler om en hysterisering av kvinner. I norsk litteraturhistorie kan vi trekke frem Hedda fra Ibsens Hedda Gabler som en kroppsliggjøring av kvinnelig hysterisering. Hos Margaret Atwood er det tydelig hvordan personene i Tjenerinnens beretning forfaller i fangenskap. I Prousts magnum opus På sporet av den tapte tid får vi innsyn i hans dyptpløyende undersøkelse av eget sjeleliv, Proust led av astma og skrev mens han var sengeliggende. Fra bibelhistorien kan man trekke frem syndefallet som menneskehetens overgripende forfall. I Johannes Ewalds «Til sielen. En ode» manifesteres den syndige som en fallen engel som aldri kan vende tilbake til uskyldigheten. Men hva er synd og hva skal til for å få syndsforlatelse?