MAKE IT NEW
Det nye litterære tidsskriftet Lasso er litt for orientert mot samtida.
Selv når vi anstrenger oss for å stille de største og mest generelle spørsmål er det gjerne slik at de ubevisst reflekterer vår egen situasjon. Når Lasso, et tidsskrift av og for litteraturstudenter på Blindern, har valgt framtida som tema for første nummer, kan jeg ikke la være å knytte det til spørsmålet som hjemsøker ethvert nystartet tidsskrift: Har det en framtid?
Nummeret består nesten utelukkende av intervjuer og korte litterære tekster. Temaet er tydeligst i intervjuene, om tendenser i tida som e-bok, e-litteratur og småforlag. Tekstene holder et høyt nivå og er gjennomgående leseverdige. Likevel: Er aktualitetsstoff av denne typen den beste måten å gripe an framtida på? Tidsskrift handler om timing, og Lasso hadde tjent på å fjerne seg noe fra den umiddelbare nåtidas debatter. Ikke bare kan det være vanskelig å holde tritt med dagspressens rytme. Den journalistiske orienteringen mot det som allerede er aktuelt kan dessuten stå i veien for det virkelig nye.
Sammenblanding av fiksjon og virkelighet framheves som en viktig tendens i samtida, men kunne med fordel også ha vært knyttet til litteraturens egne måter å gripe framtida an på. Faktisk utnyttes noen av disse lekent i Lassos litterære bidrag. Og ser vi bort fra det valgte temaet, framstår spalten «Uriks», med oversettelser av Ljudmila Petrusjevskaja og Vladimir Majakovskij, som et sterkt innslag. Det beste med tidsskriftet er likevel at jeg ikke kan forestille meg i hvilken retning de vil kaste lassoen neste gang. For hvis nummeret tross alt lærer meg noe om framtida, er det at Lasso vil være en del av den.
Av Ellef Prestsæter