Forfatter: Litteraturtidskriftet Lasso

  • Jeg har gjennomskua deg: Det skeive utroskapsnarrativet

    av Lee Kvåle Jeg har gjennomskua deg, Jarle, noe så jævlig har jeg gjennomskua deg, du er bunnfalsk, du kaster folk rundt som om de var luft, meg, mora di, Helge, Andreas, og han der stakkars Yngve. Fy faen.[1] Sitatet som åpner dette essayet er fra Mannen som elsket Yngve, boka gitt ut av Tore…

  • – Kvinder, der går direkte mod undergrunden

    Av Olivia Nedergaard Den traditionelle forståelse af en muse er at hun er en smuk, ung kvinde, som den mandlige kunster kan bruge som inspiration, som kilde til at skabe sin kunst. Sådan har forholdet været i tusindvis af år, kvinden er den stille, passive og smukke – modellen som manden så kan tænke store…

  • ARBEID PÅ LIV OG DØD – en bokomtale av Heike Geisslers Midlertidig ansatt

    av Alexander Arctander «Ja, sier jeg, også jeg handler bøker på Amazon»[1] bekjenner Heike Geissler i Ute Neumanns oversettelse av Saisonarbeit (2014), på norsk kjent som Midlertidig ansatt (2020). Sitatet er treffende, både for tematikken og stemningen i romanen. Midlertidig ansatt er en roman om forbrukerkultur, litteratur, arbeid, milliardforetaket Amazon og den skammen og maktesløsheten…

  • Postkolonialitet i litteraturen: spørsmålet om den andre stemmen

    av Elise Lystad Da Edward Said ga ut Orientalism (1978) ble det en milepæl som tok opp temaet om vestlig imperialisme og dens uheldige representasjoner av Østen. Selv har han sagt at dette verket var revolusjonerende for bevisstgjøringen av kvinner, minoriteter og marginaliserte mennesker.[1] Selv om den ikke direkte brukte begrepet postkolonialitet, utfordret den måten…

  • Rosehagtornen (Omtale)

    av Lee Kvåle Utvalget av skeiv norsk skjønnlitteratur er relativt begrenset, og enda mindre om vi begrenser det til skjønnlitteratur skrevet på nynorsk. Rosehagtornen, skrevet av Helga Songøygard Battin, er derfor et relativt betydelig bidrag til vårt skeive litterære utvalg. Rosehagtornen er først og fremst en bok om hvor vanskelig det er å finne sin…

  • Velkommen til dyrehagen (Omtale)

    av Maja Marcussen De siste årene har en «barselbølge» skylt over den norske samtidslitteraturen. Dagbladets litteraturkritiker Endre Ruset innledet bokhøsten 2018 med å stille spørsmålet: «Hvorfor vil alle plutselig skrive bøker om sine egne barn og det å bli foreldre?»[1] I februar samme år skriver Silje Bekeng-Flemmen  i essayet «Ny i livet»: «Å bære fram…

  • THE FIRE NEXT TIME: HVA SLAGS ANSVAR GIR LITTERATUREN OSS?

    av Elise Lystad Det er over 50 år siden James Baldwin skrev The Fire Next Time og på mange måter satte spissen på det som fortsatt er et stort problem i USA i dag: måten vi ser rase på. Særlig gjelder dette universaliseringen mange hvite mennesker ubevisst gjør av seg selv; de er normen, de…

  • Å SPEILE SEG I DET FREMMEDE: UTENOMJORDISKE SOM VIRKEMIDDEL

    av Tuva Sverdrup-Thygeson Wikipedia-siden om teorier på hvorfor jorda ikke har blitt kontaktet av fremmed liv kan leses som et dikt om ensomhet: Det finnes ingen andre. De er for langt unna. De er for fremmede. Vi lytter ikke på riktig måte. Fantasien om at vi kanskje ikke er alene har inspirert og skremt forfattere…

  • HVORFOR SKRIVES DET IKKE OM KALLIRHOE? – EN REISE I DEN GRESKE ROMANENS RESEPSJONSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR.

    av Alexander Arctander Da jeg først skulle sette meg ned for å skrive om Bente Lassens nye, norske oversettelse av Kharitons Kallirhoe (2019), en av flere greske «antikke romaner» som aldri før har vært å finne i norsk språkdrakt, var jeg motivert av trass. Jeg klarte ikke å tro på Lassens uttalelse om at denne…

  • EN LITEN EKSPLOSJON NYANSER I KINOMØRKET: FORSKJELLEN PÅ MANUSET OG FILMEN BARN

    av Erik Mathias Mamen   «Et filmmanus er ikke ment å være litteratur, det skal derimot være mye annet».  Slik introduserer Dag Johan Haugerud sitt manus til filmen Barn (2019). Barn handler om et dødsfall på en skole i Oslo øst. En elev, Lykke Natalie, har forårsaket et annet barns død. Filmen følger foreldre, lærere og mennesker…