LASSO SØKER TEKSTER OG VISUELLE BIDRAG TIL 2 | 22 BARBAR(Innsendingsfrist: 11. september)Slår man opp i sitt konversasjonsleksikon, vil man om barbaren kunne lese følgende:
Barbar (gr. βάρβαρος), et onomatopoietisk dannet Ord, der betegner det for en Græker uforstaaelige, meningsløse. Især fra Perserkrigenes Tid betegnes som B. med nedsættende Mening alle ikke-græsk talende Folk; snart indkommer ogsaa Bet. af ufri, udannet, fejg. Platon betegner af Jordens to Dele den mindste som Hellenernes, den største som Barbarernes, men de mere kosmopolitiske Stoikere afsvækkede Modsætningen. Romerne var fra først af selv B., men sammenfattede senere under denne Betegnelse alle dem, der ikke havde Del i gr.-rom. Dannelse. I rom. Kejsertid forstaas oftest herved Germanerne. I senere Sprogbrug: udannet, raat Menneske; b a r b a r i s k: om Sprog, Kunst, Musik, Optræden: uden for de alm. Dannelsesregler; raa, grusom.
Hva det barbariske i litteraturen består i, er i så måte ikke bare et moralsk anliggende, men, i videre forstand, et verdispørsmål som melder seg så snart konvensjoner utfordres, enten de er moralske eller estetiske. «I vor tid har enhver digtning den opgave at flytte grænsepæle», sier Ibsen. Hvor grensene i utgangspunktet går, er imidlertid et annet spørsmål. Mens man i ovenfor nevnte leksikon unngikk den utfordring med å trekke opp landegrensene første verdenskrig avstedkom ved å erstatte Europakartet med en fals der leserne senere kunne klebe et på, erstattet man i Hamsuns tilfelle spørsmålet om innenfor hvilke grenser romanen skulle defineres med et spørsmål om den litterære jeg-form. Med sin plassering utenfor en estetisk forståelseshorisont fikk den litterære debatt form av et spørsmål angående forfatterens moral, litteraturen ble «trampe[t] ned af stampende moralstøvler», for å si det med Obstfelder. Også i vår tid har moralen det med å kreve sin plass i diskusjoner som, tilsynelatende, i utgangspunktet er estetiske; ikke bare trues Holberg med å falle fra sin sokkel, men med påstander som at «det å betrakte [Hamsun] som en stor og god forfatter etter Auschwitz, er barbarisk», ytret i den det siste året mye debatterte Hamsunmonografi av Ståle Dingstad, er også litteraturens hermai truet av å få sine peniser avskåret. Men hvor går egentlig skillet mellom estetikk og moral? Er et absolutt skille mellom forfatter og verk, en diskusjon av «litteratur på litteraturens premisser», ikke annet enn en umulig drøm? Eller er påstanden om det motsatte snarere et desperat forsøk på å forstå det som i sin fremmedhet fortoner seg for oss som uforståelig?
I høstens nummer av LASSO ønsker vi å utforske det barbariske i og ved litteraturen. Send din tolkning til post@litlasso innen 11. september. Vi tar imot tekster av både skjønn- og faglitterær art, deriblant dikt, noveller, dramatikk, romanutdrag, hybrider, oversettelser, omtaler, essayistiske tekster og akademiske artikler. Teksten må ikke overskride fem sider (Times New Roman, 12pkt). Kontakt oss også gjerne om du kunne tenke deg å illustrere nummeret.
Illustrasjon: Magdalena Smola
