Kategori: Uncategorized

  • DET UHYGGELEGE I STIG SÆTERBAKKENS ROMAN GJENNOM NATTEN 

    INGEBORG URKE MYKLEBUST  Uløyste kranglar, usvara kjærleik, svik og sjalusi er erfaringar som kan henge igjen i oss lenge, så sterkt at ein kjenner det reint fysisk. I etterkant av vonde opplevingar kan minna dukke opp i oss, slik at vi ser personar, og nokre gongar opplever at ein er usikker på om spøkelset frå…

  • Om jul og gjenferd – «En gammeldags juleaften» i lys av Freud og Hagerup

    ALEXANDER ARCTANDER Juletiden har nylig passert; en tid som hyller fødselen til et barn, hvis far er en usynlig ånd som har befruktet en ung kvinne, som ca. 30 år senere vil dø og gjenoppstå. Disse fortellingene, på tross av det overnaturlige motivet, har allikevel ikke noe uhyggelig over seg. Det finnes dog eksempler på…

  • RETROSPEKSJON OG SELVRANSAKELSE: JANE AUSTENS PERSUASION

    KAROLINA ERIKSEN Persuasion er en av mange romaner som behandler det velkjente ekteskapsplottet. Handlingen bygger på en kjærlighetshistorie – den mellom Anne og kaptein Wentworth – som fant sted åtte år før det narrative presens. Historien endte brått da Anne avviste Wentworth etter å ha latt seg overtale av familievennen Lady Russell, derav tittelen. Når tilfeldigheter…

  • HOMOSEKSUELLE HUNDEDAGER: OM SIVILISASJONENS FORFALL I URSULA SCAVENIUS’ FJER  

    «Første gang jeg mødte Peter Majinski, kastede han et kålhoved efter en gammel hund, så den døde.» (Scavenius, 2015: 11).   Det er en foruroligende setning som åpner Ursula Scavenius (f. 1981) sin debutantbok, Fjer fra 2015. Elegant etableres et univers der alt ikke virker helt som det skal være. Det er som om jordkloden har hoppet noen grader ut av sin sedvanlige bane, alt fremstår litt fremmed, litt skjevt.   Fjer er inndelt i tre fortellinger der det fiktive universets skjevhet fremstår på forskjellige måter, men knyttes sammen gjennom Scavenius sin særegne, fremmedgjørende stemme. I bokas første fortelling, «Majinski», satt til byen Sofia i Bulgaria, dominerer ville hunder og homoseksuelle kunstnere diskursen, foruten…

  • OM SOMMER OG FORRÅTNELSE I TARJEI VESAAS’ POESI 

    Om begrepet hundedager forstås som noe som handler om den siste delen av sommeren, når maten råtner lettere og årstiden er full av varme og emmen lukt, er Tarjei Vesaas selvfølgelig å nevne. Mange andre forfattere i tilsvarende landbruksmiljøer skriver om de samme temaene: årstidenes gang, forbindelsen med naturen, naturen som forgår og blir gjenfødt, noe…

  • OM PLINGETRIKK OG FIOLER 

    Det går en trikk gjennom Kyoto, den gamle keiserbyen. På folkemunne kalles doningen «plingetrikken», og nå er den dekket med blomster. Det er en gest for å si farvel da linjen skal legges ned, og den gis oppmerksomhet i en tilforlatelig vending: «Vognene var små, og passasjerene som satt mot hverandre støtte nesten knærne sammen»…

  • Å SVELGE EN KONGLE 

    Denne omtalen finner du i LØGN #3 2017 EN OMTALE AV RITA PARAMALINGAMS LA MEG BLI MED DEG   Du kan drukne av å bade. Du kan slå deg hardt når du klatrer. Plutselig har du ingenting å stå på lenger. Felix gir seg hen til skogen, for ham er den tryggere enn den morkne terrassen,…

  • TEORI, TEMPERATUR OG TEMPERAMENT I DEN FRANSKE KLASSISISMEN   

    De fleste vil nok være enig i at litteraturen alltid har en eller annen materiell forutsetning. Dette kan manifestere seg indirekte, ved at samfunnets økonomiske og materielle grunnlag påvirker kulturen som forfatteren skriver i. Eller det kan være mer direkte, ved at trykkekunst, forlagsvirksomhet og distribusjon påvirker hvordan litteraturen blir skrevet og overlevert. I litteraturhistorien…

  • ALT DETTE SOM SER SÅ NÆRT  UT 

     Om James Sacré  I sommer trakk jeg meg tilbake til et tomt hus på Hamarøy. Jeg stod en dag inne i den gamle låven og kavet med en fastrusta gasstank fordi jeg så gjerne skulle fått flytta plass til nyhogd ved. Gjennomtrekket smalt igjen døra og jeg skvatt til i mørket. På vei ut tråkka jeg over noen…

  • ORD UT AV EN HATT: OM  FORFATTERINTENSJONEN 

    Å bruke språket er i de aller fleste tilfeller et bevisst valg. Ingen drives av en indre uforståelig kraft til pennen eller tastaturet. Men nøyaktig hva som blir skrevet ned på tastaturet eller papiret er ikke alltid et like bevisst valg, flere forfattere og kritikere har understreket dette ubevisste aspektet ved skriveprosessen. «I’m not an…