Evighetstudenten. En samtale med Tomas Espedal

Tomas: Har det begynt?

Ola: Da har vi begynt. Vi har lyst til å spørre deg om ditt forhold til akademia – det snakket du litt om på lanseringen av Mitt Privatliv.

Tomas: Ja, viktigheten av å være i kontakt med litteraturkritikken!

Ola: Stemmer. Og ellers litt om skriveprosessen.

Tomas: Kunne vi begynt med akademia? For det opptar meg faktisk en del. Det heldige med Bergen — det at universitetet ligger i sentrum og ikke er adskilt fra byen — har ført til at veldig mange av lærerne sitter i byen og drikker med både studenter og forfattere. Det har ikke blitt et skille mellom forfattermiljøet og universitetsmiljøet. På Skrivekunstakademiet har en forsøkt å få kontakt med universitetet for å bryte ned skillene, at den ene utelukker den andre. På en annen side er det viktig med et godt litteraturvitenskapelig miljø, for det virker inn på kvaliteten på forfatteren. Det som har skjedd i Bergen, siden det er en liten by; siden det er så tett, er at i noen perioder har det vært så heftige diskusjoner, krangling og slakting at det har skjerpet begge miljøene. Det har skjerpet forfatterne og det har helt opplagt spisset de som gikk på litteraturvitenskap. Og da må man også tenke på tradisjonen, ikke sant, i de franske miljøene: Blanchot og alle disse — de var jo tett innvevd i forfattermiljøene. Det glemmer ofte forfattere. De lager en kunstig avstand til litteraturvitenskapen. De sier «jeg interesserer meg ikke for kritikk». Det er altså et av de mest idiotiske standpunktene man kan ta, for hvis en får en god litteraturkritikk, får man i beste fall en skjerpet litteratur.

Signe Lill: Kritikken utvikler seg vel også etter litteraturen, etter det som blir skrevet?

Tomas: Ja, i en viss forstand. Vagant (under Erik Vassenden), sa at kritikken skulle komme først og bryte ned forfatterrollen for den har fått så stor autoritet. Vi vil ikke finne oss i skyggen av det! Det var Vassenden, Pedro, Olaug Nilsen, Inger Bråtveit og Knausgård som lagde disse Kraft-numrene, hvor de sa at litteraturkritikken er viktigere, nå i dag, enn litteraturen, for den er så dårlig. Og da hadde vi et sånt seminar på Café Opera, med litteraturkritikerne og forfatterne. Der sier Frode Helmlich: «Etter at jeg har studert litteratur i åtte år og skrevet min doktorgrad om Vergils Død av Broch, og debutanten skriver en eller annen uleselig dårlig bok – hvordan skal vedkommende forvente at jeg i det hele tatt skal gidde å anmelde den boken?» Og da eksploderte det. Litteraturvitenskapen er på høyt nivå, debutanten skriver for dårlig, det var det han sa. Da får du de diskusjonene: om hva som er god litteratur — og hva som er god samtidslitteratur. Hvis de på litteraturvitenskap bare holder på med Joyce og Woolf og sånn — og det skal en holde på med, men man skal også møte samtidslitteraturen. Blanchot hadde aldri vært den viktige kritikeren hvis han ikke hadde gått løs på Sartre, Battaile, Duras og…

Les resten av intervjuet med Tomas Espedal i Lasso #4 SKUFF: her


Publisert

i

av