Christian Refsum kommer med en ny diktsamling mandag 14 mai (slippfesten er samme dag på Last train i Oslo, klokken 19.00). Boken heter «Kåte dikt», gis ut av Oktober forlag, og i neste utgave av Lasso (slippes 6 juni), har vi fått lov til å trykke et av diktene. Vi sendte en mail til Refsum som i disse dager befinner seg i Berlin og stilte han noen spørsmål om boken.
Lasso: «Kåte dikt» handler om sex. Kan du si noe om hvordan og hvorfor dette ble et tema?
CR: Forklaring 1: Sex er viktig. Noen klager at over at det er mye prat om sex, men uten sex hadde menneskeheten opphørt å eksistere. Poesi har alltid handlet om sex. Den geniale litteraturforskeren Northrop Frya har skrevet i et essay om “The Survival of Eros in Poetry” at “A poet who attempts poetry without experiencing the power of Eros is conventionally assumed to be a rather poor creature.»
Forklaring 2: Jeg anmeldte en oversettelse av John Donne for Morgenbladet for en god tid tilbake og ble inspirert av forholdet mellom refleksjon og eksplisitte referanser til sex. Jeg tenkte: hvorfor skriver ingen i denne tradisjonen i dag? Jeg bestemte meg for å prøve selv. Det betyr ikke at jeg ønsker å bli målt opp mot Donne, som har skrevet noe av den vakreste poesien som finnes. Jeg prøvde å skrive dikt på meter og med rim tilpasset vår samtid. Det ble selvsagt noe helt annet enn det Donne drev med. De som fikk se diktene likte dem. Plutselig forsto jeg at jeg kunne utgi en bok som det ikke finnes maken til i norsk litteratur – kanskje ikke i skandinavisk litteratur.
Lasso: Diktene er skrevet på rim. Kan du si noe om hvorfor du har valgt et slikt grep? Hvordan er prosessen bak å finne rimord? Hvilke andre formvalg har du gjort? Rytmen virker ganske fri?
CR: Rim er morsomt. Og så tar tanken innimellom uforutsette vendinger fordi man må finne bestemte ord som passer. Meteret har den samme funksjonen. Man snubler over overraskende ord, uttrykksmåter og tanker fordi formen tvinger en til å lete på nye måter, og med en litt uvanlig form for intellektuell fleksibilitet. Det har rett og slett vært veldig gøy å jobbe med dette. Mange av diktene har en veldig høy forekomst av rim, slik at de nesten minner mer om regler. Rimpraksisen er på den ene siden inspirert av barnevers, morovers og regler, på den andre av moderne rap-estetik. Dvs at jeg ikke bryr meg så mye om hvorvidt jeg bruker regelrette rim eller halvrim, og jeg bruker gjerne par- kryss- kiastiske- og tiraderim om hverandre. Dikt med meter og rim klinger ofte veldig gammeldags. Jeg vil at díktene skal se ut som om de er skrevet i dag og med relevans i en moderne situasjon for moderne mennesker. Diktene skal ha et tydelig rytmisk nivå, men de kan gjerne hoppe og sprette litt ut av meteret. Det viktigste er at de er musikalske og ledige, ikke at de innfrir vilkårlige skolemetriske krav som er historisk daterte.
Lasso: Du fortalte at du hadde problemer med å finne et rimord på MILF.
Hva var løsningen og hvordan fikk du det til å passe i sammenhengen?
CR: Her er diktet:
Hilf mir
Finnes det et annet ord
enn det tyske Hilf
som rimer uanstrengt
på engelskmannens MILF?
Jeg vil så gjerne ha
dette ordet med
i min poetiske
porno-odyssé
Hilf mir! Hør min bønn!
Hvisk meg sexy ord
og dype, soggy stønn
fra en heftig mor
Lasso: Samtidig som du er forfatter og har tidligere gitt ut en novellesamling, to romaner og en diktsamling, jobber du også som foreleser og litteraturviter og skriver bøker og artikler om litteratur. Hvordan er denne tilværelsen? Du nevnte på en forelesning i Lit2000, Edward Said sin tanke om eksilposisjonen. At man kan hente innsikter ikke bare ved å være i geografisk eller kulturell eksil, men også i eksil mellom ulike litterære praksiser. Hva tenker du om det i forhold til egen situasjon?
CR: Spørsmålet ditt om Said er interessant. Jeg mener at Saids tanker om eksilet har mye for seg, selv om man skal være forsiktig med å romantisere eksilet. Man skal ikke undervurdere betydningen av stabilitet for den som vil tenke og skrive. Da jeg skrev doktoravhandlingen min, hadde jeg mer enn nok med det. Jeg trengte all tid til å fordype meg. Det tok fire og et halvt år uten at jeg skrev noe som helst annet. Akademikere må få rom til å kunne konsentrere seg om større arbeider over lengre tid. Men etter doktorgraden har jeg opplevd det som stimulerende å prøve meg i ulike sjangere. Det er skjerpende, og det skjerper sansen for det som er viktig. Jeg spør meg stadig: Er det dette jeg vil? Hvorfor vil jeg dette? Hva oppnår og hva taper jeg ved denne skrivmåten? Får jeg sagt noe vesentlig? Jeg blir mer og mer opptatt av dette: Er mitt bidrag et reelt bidrag? Eller driver jeg bare og flikker på uvesentligheter eller posisjonerer meg i forhold til kollegaer? Noen sider ved universitetssystemet oppfordrer til en slik praksis og det må man motarbeide aktivt. Når man forholder seg til de ulike normene i ulike institusjoner, er det lettere å få et skråblikk på normene begge steder. Men det kan også være anstrengende og frustrerende å forholde seg til ulike normer og koder.
Lasso: Kan vi invitere med venner på slippfesten på mandag 14. mai?
CR: Selvfølgelig. Arrangementet er åpent. Alle er hjertelig velkommen!
Vi takker Christian Refsum for intervjuet og håper å se flest mulig mandag 14 mai klokken 19.00 på Last Train.