Av Selma Stormyren Larsen
De ulike erfaringene av krig, forfølgelse og ufrihet er den røde tråden i Å kysse en ørken. Å kysse en myr. Det er en personlig påminnelse om litteraturens eksplosive kraft.
I en gråkald park i Lillehammer, under et tak som er i ferd med å bryte sammen av regnvann, sitter publikummere pakket inn i flispledd. På scenen står irakiske Manal Al-Sheikh klar til å lese, sammen med oversetter og gjendikter Erling Kittelsen. Denne fredagen i mai er jeg på Litteraturfestivalen i Lillehammer, sammen med litterære berømtheter, deriblant våre egne Per Petterson og Vigdis Hjorth, samt gjester langveisfra: Han Kang og Lauren Elkin, blant mange andre. Men det er altså ikke bare denne ene uka i året vi kan høre og treffe forfattere med føtter i andre leire enn den norske samtidslitteraturen. Manal Al-Sheikh er én av flere i Norge som skriver dikt basert på erfaringer som verken tilhører meg eller majoriteten av nordmenn. I 2009 kom hun til Norge fra Irak, fordi hun var forfulgt i hjemlandet for det hun skrev.
Al-Sheikh er en såkalt fribyforfatter. Det betyr at hun har opphold i en av fribyene i Norge, for å kunne skrive uten frykt for forfølgelse. De seksten norske fribyene, deriblant Oslo, Stavanger, Harstad, Bergen og Trondheim, gir forfatterne økonomisk støtte til å skrive i to år. Selv hadde jeg ikke hørt om poeten Manal Al-Sheikh før denne friske fredagen i Lillehammer. Det er det selvsagt en enkel grunn til: Selv om hun har bodd i Norge i ti år, skriver hun på arabisk. For å skrive meningsfull poesi krever naturligvis god kjennskap til språket. Til tross for at fribyforfatterne gjerne er anerkjente der de kommer fra, gjør språkbarrieren det vanskelig å etablere seg på den norske litteraturscenen. Men nå er Al-Sheikh, sammen med tolv andre fribyforfattere, tilgjengelig også for de av oss med lite mer enn norsk- og engelskkunnskaper å skilte med. I redaktør Johanne Fronth-Nygrens Å kysse en ørken. Å kysse en myr, som for øvrig ble lansert under festivalen, er et utvalg av tekstene til 13 norske fribyforfattere samlet, i norske oversettelser. Deriblant Al-Sheikh, sammen med andre skjønnlitterære forfattere fra Iran, Eritrea, Libya, Bangladesh, Aserbajdsjan, Syria og Tsjetsjenia.
Å få rom og ikke minst oppmerksomhet som fribyforfatter i den norske litterære offentligheten, er ikke nødvendigvis noen enkel sak. Det finnes mange barrierer; språk er én av dem. Fribyforfatterne flykter fra forfølgelse. Det er en enorm kontrast fra norsk virkelighet, og en erfaring de færreste nordmenn har. En kan spørre seg om norske lesere virkelig forstår litteratur skrevet om erfaringer så fundamentalt annerledes enn de som tilhører de fleste nordmenn i dag. Samtidig er de samme autoritære regimene og konfliktene en del av vårt felles verdensbilde og virkelighet – selv om perspektivet selvsagt er et annet for de fleste nordmenn, hvor det ikke er førstehåndserfaring, men nyhetssendinger og avisartikler som gir oss informasjon. De ulike erfaringene av krig, forfølgelse og ufrihet er den røde tråden i Å kysse en ørken. Å kysse en myr. Antologien åpner for andre innganger til temaene. Ikke minst er det et sjeldent bidrag til en mer mangefasettert og personlig forståelse av liv i konfliktfylte områder. Samlingens åpningsdikt, av irakiske Ali Hayder, formidler et enkeltmenneskes perspektiv på historien. Det er en individuell erfaring og en nærhet som trolig vanskelig lar seg formidle gjennom andre kanaler enn kunst.
Foreldrene kjenner alltid igjen barna sine.
De vet alltid hvordan de så ut.
Den første mobilen skal ringe, så den andre,
Fjerde, femte og sjette.
Alle mobilene skal ringe.
Foreldrene ringer alltid barna sine.
Slik identifiserer vi de vansirede likene.
– Og hva med de som ikke har mobil?
– Vær trygg, foreldrene kjenner alltid igjen sine barns lik.1
I antologiens forord siterer redaktør Johanne Fronth-Nygren den tidligere fribyforfatteren Svetlana Aleksijevitsj: «Det har alltid plaget meg at sannheten ikke får plass i ett hjerte, i ett sinn, at sannheten er splintret. Det finnes mye av den, den er mangfoldig, og den er spredt rundt om i verden»2. Aleksijevitsj ble tildelt Nobelprisen i litteratur blant annet for hennes polyfone tekster. Å kysse en ørken. Å kysse en myr viser et kor av stemmer og erfaringer knyttet til flukt. Der ekstremene og de store hendelsene ofte prioriteres i nyhetsbildet, åpner kunsten for de små erfaringene som kompliserer, slik Al-Sheiks dikt «Avlinger» viser:
I dag er kurven min helt tom
jeg plukket ingen frukt
og ikke fylte jeg krukken min fra bekken
jeg var opptatt med å luke ugras
ut av hukommelsen.3
I et intervju har Manal Al-Sheikh at «for meg er all skrift politisk. Kjærlighet, sorg, styresmakter, stat. Når du kommer fra et land som Irak, finnes det automatisk et sinne i deg. Som poet kan du omdanne det til noe eksplosivt i tekst»4. Fribyforfatterne er forfulgt i kraft av hva de gjør. Ikke bare innholdet i litteraturen de skaper, men at de skaper, er politisk. Det er vanskelig å si det samme om den norske litterære offentligheten: Det går lenge mellom hver gang en forfatter konfronteres med etikk eller politiske meninger – heldigvis. Men Å kysse en ørken. Å kysse en myr minner oss om nettopp poesiens eksplosivitet, slik Al-Sheikh utrykte det. Samlingen er en unik dør inn til en annen lyrisk virkelighet enn vår egen åpne litterære offentlighet. Det er, i ordets rette forstand, kraftfullt.
70 år har gått siden Sigrid Undset sist virket på Bjerkebæk, men når Manal Al-Sheikh inntar scenen på Litteraturfestivalen i Lillehammer, er forbindelsen tydelig. I likhet med mange nordmenn da, var Undset tvunget til å flykte fra Norge (i hennes tilfelle til USA) under andre verdenskrig, grunnet motstand mot nazistene. Likheten med Å kysse en ørken. Å kysse en myr er åpenbar, og boka er et rykende bevis på kunstens tidløshet og stedløshet. Fribyforfatter-antologien er både et forfriskende bidrag til norsk litterær offentlighet, og enda viktigere: Et dokument på litteraturens kraft.
Noter
1 Hayder, Ali, Å kysse en ørken, 14.
2 Fronth-Nygren, Johanne, ibid., 7.
3 Al-Sheik, Manal, ibid., 91.
4 Artscape, Poets of Protest.
Litteratur
Fronth-Nygren, Johanne (red). Å kysse en ørken. Å kysse en myr. Oslo: Aschehoug, 2019.
Artscape. Poets of Protest. Film. 20.11.19. https://www.dailymotion.com/video/xtsi04