Splittslipp // Lasso og Argument

På Maksitaksi kl 19.00 i kveld slipper Litteraturtidsskriftet Lasso #1 AKUSTIKK og Argument slipper #2 SPILL i en fantastisk splittslipp! Som oppvarming har vår sakprosaredaktør Sigrid Albert Rikheim skrevet et innlegg inspirert av temaet, om tekst og lyd. Hun og Lasso-redakør Ola Mile Bruland har også skrevet en kritisk tekst trykket i forrige utgave av Argument, hvor de hudfletter det de mener er et ukritisk og slett arbeid med kulturuttrykk. 

Link til Argument-teksten: Norsk litteratur og trehjulskultur

Lukk øynene og lytt… har du dem lukket? Nei, du har jo tydeligvis ikke det. For det er en
umulighet for deg alene å lytte til denne teksten, en tekst snakker aldri til deg, en tekst er stum, en lukket bok vil aldri være mer enn en lukket bok. Likefullt eksisterer det i en tekst et lydlig nivå (som ikke er koblet til en høytlesers stemme). Det eksisterer en rytme, et tempo, en tekstlig stemme. Dette er lyd forstått som en rytme som skapes av en bevisst konstruksjon av bokstaver, ord, tekst. Det er ikke en lyd som slår mellom veggene i rommet, som runger, men en tenkt lyd som skaper rytme, som styrer lesningen.

En tekst har en rytme, ønsker en rytme, som er dens egen, og som legger føringer for en
lesning. Men også i den lesende eksisterer det en rytme, også leseren ønsker en rytme, tolker en rytme, en rytme som ligger i lesers språklige musikalitet og intonasjon. Et kort øyeblikk eksisterer disse to rytmene i et unikt samspill som skaper en ny betydningsdimensjon og åpner for nye tolkninger.

La oss så se for oss at teksten leses høyt. Da tillegges teksten en tredje lydlig dimensjon.
Den lyttende part, tilskueren, tilhøreren, oppfatter de to fusjonerte rytmene, tekstens egen og leseren, som dermed blir en del av den lyttendes fortolking. Den er da bundet til øyeblikket, den er performativ, den eksisterer kun én gang fordi den aldri igjen kan leses eller høres på nøyaktig samme vis – på samme måte som et partitur ligger til grunn for en unik fremførelse av et
musikkstykke.

Når teksten møter musikk, når tekst fremføres til musikk, er dette altså et møte mellom
minst tre lydlige, rytmiske nivåer. Rytmen i teksten, som nå er blitt en del av dens lydlighet og dermed allerede har et musikalt element, og rytmen i musikken, skal sammen skape et nytt uttrykk. Å ikke ta dette møtet på det største alvor blir dermed å overse den lyttende virksomhet – for det å lytte til musikk og det å lytte til tekst er i utgangspunktet to forskjellige lyttende
virksomheter. Når man leser en bok, avisen, skolepensum, og i bakgrunnen spiller musikk går alltid den ene aktiviteten på bekostning av den andre. Det er ikke i utgangspunktet et onde, men det vil alltid være et fullstendig vilkårlig møte.

Musikk tilføyd tekst kan gi musikken noe, og tekst tilføyd musikk kan bibringe noe til
teksten. Et virkelig møte mellom disse er likefullt et der de to sammen åpner et helt nytt rom, der lyttevirksomheten ikke hviler på den ene formen fremfor den andre, men der de fusjonerer til å bli én lyttende virksomhet fordi de til enhver tid lytter til hverandre.

Av: Sigrid Albert Rikheim

Lasso-og-argument-splittslipp

 

 

 

 


Publisert

i

av

Stikkord: